GK3428-Uten tittel

Oddvar Lynum

• Vis alle produkter fra Oddvar Lynum

Oddvar Lynum

Kunstneren sier om seg selv:

Jeg vokste opp på en gård ved Lynvatnet i Skogn. Jeg var allerede som ganske liten glad i å tegne. Den første tegningen som er tatt vare på var i Mors oppskriftsbok, da var jeg vel 6-7 år.

Tegning var et av yndlingsfagene i barneskolen. Det enste jeg husker av undervisning i faget er en læresetning som lærer Bjørås doserte: Rød og grønt i lag er pent, blått og grønt er stygt. Jeg har vel ikke fulgt dette slavisk.

Etter studier ved NTH og arbeid i et smelteverk på Vestlandet flyttet jeg til Leksvik. Der meldte jeg med litt tilfeldig på et oljemalekurs som Gudrun Nesset skulle ha, og det ble starten. Siden har jeg malt. Mens jeg jobbet som var det i helger og på kvelder, ved siden av jobben. Etter at pensjonsalderen innhentet meg har jeg vært med i malefellesskap i Levanger sentrum. Først 8 år i Atelier 32 og så 6 år i Galleri OKAI.

Tegning har jeg revet med jevnt og trutt, mest er det mindre skisser som blir til i møter, i pauser og sånn når det passer. Da jeg var rådmann var det nok mange som i starten syntes rådmannen var lite engasjert der han satt og skriblet. Men som daværende redaktør Laugen sa: Du har to tanker i hodet samtidig.

Jeg har hatt mange separatutstillinger, og har hatt utstillinger i flere gallerier.

Da jeg startet å male var det i olje. Og det brukte jeg noen år. Men så en påskehelg fikk jeg låne akrylfarger av en maler, og da ble det til at jeg skiftet til akryl. Det er en praktisk teknikk. Den gir mulighet til raskt å endre maleriet dersom det ikke skulle bli brukbart. Og det tørker fort.

Fortsatt er jeg glad i å tegne. Akvarell bruker jeg og en del, det er vanskeligere. Der er det ikke lett om gjøre om hvis det ikke ble bra. Da blir det mest som Ole Ivars synger: Det får værra som det vart når det itte vart som det skull.

Når jeg starter på et bilde, er det sjelden det er planlagt. Jeg legger på våt farge, snur og vender litt, skraper i malingen, tegner i det våte og ser hva som skjer. Og plutselig kan det skje noe positivt, og det kan være noe å gå videre på. Så da kan det være med en god følelse jeg fotograferer maleriet når jeg avslutter for dagen. Men ofte er den følelsen svært redusert når jeg ser på maleriet dagen etter. Så da er det bare å ta fatt med nytt mot.